Dette ble en god dag, etter en helg i Skåne med «stang ut» så var det deilig å endelig lykkes på kjente marker. Dagen begynte optimistisk med beregning av bestanden utfra observerte dyr og tesen om at man ikke ser alle dyr. Med utgangspunkt i at det er observert minst 68100 hektrar ulike dyr og at man kun ser ca 33% av dyra, gir dette 18 dyr på et område på snaue 1000 mål (100 hektar). Med litt forsiktige anslag så var det troen på 10 rådyr minst. I og tillegg er det sett hjort, derfor var optimismen på topp før dagens første drev.
Og loser ble det, både korte og lange – selvsagt flest av de korte. Det ble en skikkelig rådyrlos, hvor drevdyret ble observert men uten mulighet for skudd eller sikker identifisering. Hare ble også observert. Det ble intet resultat og det ble tid for en beskjeden skogslunsj.
Neste drev var et stordrev bl.a. omkring område hvor Jaktboss-1 har tilbragt sensommer og høst. Dvs i område hvor det er sett hind og kalv, spissbukk og storbukk. Starten var bra, men det var trolig en elg Rattata sendte i feil retning. Deretter ble det stille, veldig stille. Drevet nærmer seg slutten, da det ut av intet lyder «hjort på gang» fra Per. Han er maks 300 meter ovenfor meg. Nesten déja vu fra forrige (første og inntil da eneste) gang jeg skjøt en kronhind. Jeg må snu meg for «hovedveien» hvor Per kommer fra er bak meg, da hører jeg det kommer noe. Og ganske riktig det kommer en spissbukk, stopper opp og steger frem og bogen er fri. Avstanden er kanskje 50 meter – perfekt. Lenge siden sist og stresset avtrekk, men hjorten tegner for hjerteskudd (hopper opp og sparker bakut). Løper vidre og borte er den, drevern som er med Per (Zita) gir fra seg noen bjeff. Jeg kommer meg opp på skuddplassen men ser ingen hjort i umiddelbar nærhet. Zita kommer og følger etter hvor hjorten stakk avgårde, tar en runde og kommer tilbake. Per kommer til stedet og frykten for et bomskudd kommer sterkt, bikkja fant jo ikke dyret. Vi finner hår og slintrer, og Per konkluderer med kjøttsår. Jeg frykter at jeg har skutt litt langt frem. Emil og Rattata blir ropet inn før vi undersøker nærmere. Emil kommer, men har dratt på seg en stygg krampe!!! Jeg tar med Rattata til skuddstedet og forsøker få den på sporet uten ønsket resultat. Emil får endelig strukket ut og er klar for action. Rattata skjønner tydligvis at sjefen har tatt hånd om styringen og setter nesa i bakken.
Det bærer ut på kanten over en mosekledd stein uten hjortespor, men Rattata vet hvor den vil. På kanten av bratt bakke ser jeg hjorten ligger i bunn YESSSSSSSSSSSS. Rattata følger fint opp og er førstemann på hjorten (håper dette gir utslag i lengre lostider). Bukken ligger der 68 meter fra skuddstedet, lettelsen er stor.
Skuddet er litt for lavt, men eller greit. Dårlig i forhold til avstand og at dyret sto stille – men heldigvis godt nok. Nybegynner hver gang man skyter dyr, når det er såpass sjelden, dessverre. Det slaktes og dras, skinnet flås av og hjorten henger nå til modning.
Trofeet er bastkledd og ca 20 cm lange tagger. Et typisk avskytningsdyr er felt. Denne er tidligere tatt bilde av og flere bilder ble det. Her kun et mobilbilde:
Dessverre er den litt maltrauktert etter møte med horden som er fastboende på stedet. Godt de lærer hvor maten kommer fra. Må vel advare mot flere bilder når bildene fra det ordentlige kameraet blir lastet ned….. Uansett, dette gjorde godt etter en hel uke i Finland tidlig opp og kun med en elgobservasjon, en helg i Skåne hvor det kun ble nesten. Hjemmelige marker viste seg på overtid å gi meg en flott mulighet som jeg heldigvis klarte å utnytte.
NB! Jeg tippet vekta til 48 kilo, mulig jeg ligger litt lavt men tippet samme som kronhinden jeg skjøt for noen år siden. Høyeste tips var 65 kilo. Fasiten kommer etter sigende på tirsdag, eller kanskje i morgen…
