Bomtur

Optimismen var som vanlig på topp når man setter seg i bilen for å oppsøke Sverige for vildsvinjakt. Vintern har vært kald og grisene bør søke seg mot lettvint mat på åtlene. Det er i begynnelsen på «grisingen» og fjorårets kull støtes bort. Håp om grupper med ungdommer for første gang uten sin mor på åtlene…

Fin tur til Vinnalt, selv om det ble sett lite dyr langs veien. En gruppe rådyr ble sett før man svingte av E6 og opp mot jaktstedet. Mer snø i området vi skulle jakte enn få kilometer nærmere kysten. Innkvarteringen var bra og vertene greie, selv om lysten til å hente oss utover kvelden var laber. Felles tid ble derfor satt til halv ett.

På plass på åtlen var det en grei koje, med kanskje 35 meter til åtlen med grønt lys. Sterk vind men i storskogen ikke så merkbar. Et par rådyr viser seg og forsyner seg av maten. Mer skjer det ikke første kvelden, verken for meg eller Per og Emil som sitter ute.

Neste dag tar vi en tur rundt til de ulike åtlene og kikker, ingen gris har vært fremme på noen av dem! Hmmm dette lover ikke bra. Ingen spor etter gris ellers heller. På dagen blir det tid for et besøk i Halmstad og mat servert på planke, en god entrecote. Vinden har stilnet og det har klarnet opp, dette blir en kald natt.

Natten forløper helt stille, kun en ugle viser seg på min åtel. Per ser tre rådyr og en hare, Emil ser kun en hare på vei til sin åtel. Slet også voldsomt med motivasjon når klokka nærmet seg 22, siden det ikke var noe action. Holder ut til litt over midnatt, men fånyttes. Powerboots og Jerven gav valuta for pengene, og det var kun på knærne man kjente kulda (mellom -6 og -10).

Tror nok grisene har flyttet fra området, siden gjesteboken viste at det de to forutgående helgene heller ikke var observert gris på åtlene. En kunne jo ønske at dette blir opplyst før man kjører avsted, men det kan man tydligvis ikke forvente. Fine åtler i granskogen føltes bra, men tydlig at grisene ikke var i området. Ble derfor en skuffende tur. Ikke lett å finne gode sikre griseåtler for en nordmann i Sverige. Kanskje best å holde seg til steder man har lykkes før…