Måned: september 2009

Årets første virkelige jakthelg er nå på hell og den har vært lang, men herlig. Fredag ettermiddag startet det med en 4,5 time lang kjøretur til Esstugan. Der var jakt på Muflon bestilt, og selv en noe sen ankomst i en bråsvart høstnatt ble jeg godt tatt imot. En kort omvisning i vertens imponerende trofé rom og en macka fikk jeg lagt meg i sengen. Med åpent vindu mot hägnet ble natten ikke kun brukt til hvile. I nattens timer ble jeg oppmerksom på mye uvante lyder utenfor vindu. Det var dyr i nærheten, og det hørtes gevir som slo mot hverandre.
Etter litt søvn! ble jeg oppmerksom på at det gikk noe utenfor. En liten titt ut vindu bekreftet mistanken og to dovhjort gikk forbi – hvorav en nesten hvit. Flotte gevir – ikke sett så store live. Ingen kamera fungerte i natten, mulig dette må gjøres noe med. En kort stund etter hørte jeg igjen dyr utenfor og denne gangen 6 dovhjort (noen skikkelig store – tipper dette var omtalt herreklubben på Esstugan sine hjemmesider). Dette holdt en trett jeger våken og lyttende i natten, men etter at han lukket vindu sovnet han heldigvis.
Kl 06 neste morgen våknet man og åpnet vindu. Det var flere dyr rundt dammen utenfor vindu, både dov og muflon. Alle typer og størrelser. Hvilken start på dagen:)
Etter en god frokost var det endelig tid for å dra ut i hägnet kl 0830, med to guider (Jonas og Alexandra). De uttrykte ro og erfarenhet, som ga en forventningsfull jeger litt lugn i kroppen. Avtaler mellom guidene ble gjort og mens Jonas skulle «drive» dyrene frem, ble Alexandra min guide. Vi kom frem til en liten forhøyning, med steiner god utsikt. Skytevinkler ble forklart og vi ventet.
Dyrene kom kort tid etter. Først noen søyer (takker) og lam. Deretter en flokk med bagger, tett mellom dyrene gjorde det utenkelig å skyte samt vanskelig å finne aktuelle dyr i avtalt størrelse. Vi beveget oss derfor litt og fikk dem fra annen vinkel, men igjen uten mulighet for skudd. Alexandre fikk forklart litt om hvilke dyr som var aktuelle, to pekte seg ut. Ene så vi aldri men andre hadde problem med hovene. Denne hadde derfor noe merkelig gange og dessuten en flekk igjen av vinterpelsen som gjorde den relativ enkel å skille ut.
Etter litt frem og tilbake, kom plutselig gruppen rett mot oss og snudde først på ca 60 meter – dette overrasket oss litt og geværet ble først nå ladd (uvant for meg!!).
De ble litt frem og tilbake, litt smyging og sikting. Før jeg endelig var på plass bak en stor stein. Utpekt bagge var litt tilsiden for resten og sto bra til for skudd – avstand ca 70 meter. Klarsignal ble gitt, litt venting pga den så på oss og horna var i veien – deretter PANG!!!
Baggen datt rett ned og jeg var meget fornøyd (selv om jeg innså at jeg tross trening lukket øynene når jeg dro i avtrekkern). Resten av gruppen kom forbi oss på maks 40 meter og en større lommebok ville gitt mer mat:).
Vi gikk frem til baggen som sparket krampaktig med beina. Vel fremme ble jeg imponert over størrelsen på horna. Kroppen var mindre enn først antatt men nakken var massiv. Nesa var brei – og horna var superb. Skuddet hadde tatt rett over frembeinet midt i dyret, der jeg siktet før øynene stengte!!
Muflon baggen ble studert igjen og igjen, bilder ble tatt og traktoren hentet den ut. Slakting og medfølgende gode historier ble fortalt. Kroppen veide slaktet 30 kg, horna ble målt til 73 cm på begge sider. PERFEKT.
Det ble servert en herlig lunsj og flere morsomme historier ble fortalt. En omvisning på vildsvinåtel og vakte plasser utenfor hegnet ble besøkt. Kropp, skinn, hjerte, lever og horn ble lastet i bilen og jeg var «on the road again».
En spesiell jaktopplevelse, med et fantastisk trofé. Det er tatt noen bilder, litt film og bedre bilder (Alexandra hadde bra kamera) som planlegges satt sammen og postes snart.