Ungarn 2011

4,5 time busstur og vi var på plass hvor vi skulle bo (ca 5 mil sør for Balatonsjøen i østlig ende – Tamási). Overraskende bra sovnatt ble det og man våknet uthvilt og spent. Litt frokost og det var klart at arrangøren hadde skaffet frem gevær til alle og det ble drevjakt. Var en halvtimes kjøretur fra hotellet. Geværutdeling tok selvsagt litt tid, jeg fikk en Blaser Kipplauf (et skudds) i kaliber 30-06 med en eldre Zeiss 2,5-10×48. Ellers var det flere som fikk teste Blaser R93 og en fikk en R8. Det bra utvalget av våpen skyldes nok at en av arrangørene eide våpenbutikk i Wien.

Trekning av pass og jeg fikk nr 1!!

Først på plass var jeg ihvertfall, og snart var hele postrekka ute, og ca kl 0930 smalt det 5 skudd og jeg antok at jakta var igang. Like etter hørte jeg det gikk i løvet og trodde det var drevkarer, men deretter så jeg 6-7 kronvilt på åsen fremfor meg. Ikke mulig å se hva slags dyr, derfor ingen skudd. Det begynte å smelle og totalt hørtes det 31 skudd før drevet var avsluttet. Jeg hørte dyr en gang til, men da uten å se noe. Mulig de hørte jeg fomlet med sikring/oppspenner på det ukjente våpnet.

Samling etter første drev og det lå 9 villsvin og 4 kronhind på gresset.

Det ble servert en sterk god suppe og varm vin. Mye dyr var observert, men mange lånebørser medførte at dyrene hadde sluppet billig unna. Både av gris, kronvilt og rev.

Neste drev og samme nummer på passet. Var veldig fornøyd med stedet jeg skulle stå på, masse viltstier, et gammelt elveleie og en «vei».

Var også såten vi hadde drevet mot i første drev og jeg hadde hørt dyr gå over i. Første skudd smalt tidlig og jeg var i høyspenn. Mindre skudd i denne såten, kanskje 15. Satt å så til høyre når jeg hørte noe tasle i løvet, til venstre. Snudde meg og så en rev. Fikk etterhvert avsikret og spent opp Blasern, og reven så i min retning. Når jeg da løftet børsa fikk den opp farten – ææææææææh. Litt senere så jeg på samme sted noe hvitt, avikret og løftet børsa. Det kom en rev i grei fart over «veien», men akkurat når jeg skulle skyte dukket det opp et stort tre i kikkerten – rev nr 2 kom også uskadd forbi ahg…

Hørte drevkjeden nærme seg og fikk se to rådyr komme forsiktig mot meg. De var ikke lovlige på drevjakt og fikk gå. Drevet «avblåst» og betydelig mindre vilt var felt, kun 5 griser. Det ble ikke noe mer drev denne dagen. Tilbake til boende, hvor det var godt med en dusj og en øl. Middag ble på en kafe, hvor det var snitzler og pomme frites – ikke helt hva jeg hadde forventet men men.

Dag 2 var alle gevær kommet frem og vi var enige om at det skulle hjelpe. Tok imidlertid unødig lang tid før vi kom igang denne dagen, «presidenten» for jaktklubbens marker var treg og drevkarene virket trege. Kun to drev denne dagen ble det annonsert og kun med 1 -en- hund!!! Hmmmmmmmm. Jeg trakk lapp med nr 20. To av oss ble uten lapp og lista måtte gås igjennom igjen – håpløst. Kom meg endelig ut til passet og ble sluppet ut av bilen 100 meter unna tårnet. Gikk frem med våpnet i fudralet og så plutselig noen svarte skygger. Rask ladning men selvsagt for seint, snek meg opp i tårnet med økt tro.

Snart kom hunden der grisene hadde gått, etter 5 min hørte jeg den bjeffet et par ganger. Ble stille og snart kom den tilbake og fant sin fører. Mye vind og maks 10 skudd smalt i løpet av såten. Var kun en rev som resultat!!!!!!!! Vi har skjønt at det noen drevgubber skyter med hagler under drevet og det også er noen ekstra folk utsatt på poster.

Mat var igjen suppe som var litt fyldigere men god, varmt vin til drikke. En passkytter hadde sittet i kanten midt på jorde hvor vi spiste i utkanten av. Han var lite fornøyd med at lunsjen var forbredt der og hadde tatt ut patronene. I ettertid når man hører hva noen fant i suppa, var den kanskje ikke så god likevel. Mye uspesifiserte fettklumper, en halv kløv og mye beinsplinter.

Andre drev denne dagen så jeg ingenting, også her meget få skudd maks 10. Har en video, får se om jeg får lagt den opp senere. Noen hadde bra pass og det ble noen griser og hjorter på paraden. Kort drev og vi avsluttet kl 14!!!! Det ble deretter viltparade med hornblåsning (første gang det ble blåst i horn – trodde de skulle blåse igang og avslutte drevene). 25 dyr på paraden, men som tidlige sagt var det kun 14 som vi 18 fra Norden hadde skudd. Vi hadde skutt 52 skudd. Et særdeles dårlig resultat og stemningen bar preg av dette.

Det ble skyldt på mildt vær og dårlige veier. Flere hadde imidlertid sett laber innsats av drevkarene og vi hadde bare hatt med en hund.

Igjen middag på en kafe, men nesten samme mat. Skuffet over middagene må jeg si, noe man sikkert ikke hadde tenkt så mye på om jakten hadde vært bedre. Litt misnøye var det å spore, og særlig når det kom frem av vakjakten siste dagen ville bli meget avstumpet. Mye søle og dårlige veier, satte trolig en stopper for hele greia. Litt frem og tilbake, deretter fikk 6 stk mulighet til å reise 120 km morgen etter for vakjakt. Vi var 11 stk som var uten felt vilt etter to dager med drevjakt og det ble litt tilfeldig hvem av disse som skulle få muligheten. Jeg fikk heldigvis et «lodd». Avreise kl 5 neste dag, derfor ble det tidlig i seng.

Neste dag startet usedvanlig bra, bilene var igang når jeg kom ut kvart på fem. Viste seg imidlertid at de mente vi skulle i veg halv fem, så det var vel forklaringen. Vel fremme skulle jeg purche rådyr, i første hånd kalver. Fikk med meg en egen PH, ung og hyggelig fyr.

Fikk etterhvert syn på to rådyr på 250 meter. Snek oss nærmere og han lurte på om avstanden var ok. Syntes det var langt og vi gikk litt til, så nå at det var geit med to killinger. Han var hele tiden spørrende til avstanden, og på ca 100 meter gjorde jeg meg klar. «The one in the midle»… PANG. Kun to rådyr synes, de stopper imidlertid snart opp og jeg får muligheten igjen, kanskje 120 meter. PANG, men jeg vet det er bom. Rådyra løper ut på jordet enda lengre unna før dem igjen stopper opp. Nå på 150 meter+ forklarer jeg at jeg behøver noe stød. Forsøker komme inntil et tre, men mye stikkebusker forsvarer treet godt. Til neste tre og får bra støtte, men da tar rådyrene avgårde og blir borte. Vi går frem til kjeet, og konstaterer at det ble truffet høyt i nakken – utgang under øyet! «Good for the kitchen», sier guiden. Rådyret får den siste munnfull, og jeg noen strå med blod på i hatten.

Guiden tar ut av dyret og vi går vidre. Ser imidlertid ingenting. Av oss seks ble det kun dette rådyret, to bommet på hvert sitt rådyr og en bommet på en rev.

Det blir dagens første magefyll (litt kaffe og kjeks) i trofe rommet til den Ungarnske kontaktmannen. Hvilke trofeer han hadde, mest imponerende var likevel elggeviret fra Kamtsjatka, vekt 41 kg (tven er 36 tommer).

På kjøreturen tilbake stopper dem og kjøper en McDonalds burger til oss, hmm.

Vel tilbake får vi fortalt våre historier til dem som har hatt sovmorgen. Etter en knapp time blir det nye telefoner og det er «Schnell schnell» pakking og tilbake til der vi hadde drukket kaffe. Mulig at alle kom seg ut på vakjakt derfra neste morgen, jakten hvor vi nå var hadde blitt avlyst. Tilbake ved troferommet var det først masse venting og deretter kaos. 3 nei 4 nei 3 nei 6 av oss skulle sove annet sted og jakte på naboterreng. Der ble vi for første gang møtt slik jeg forventet fra startet. Hyggelig eldre dame og et par guider tatt rett ut av jaktfilmen.

Ut mot jakttårn i normal fart, på dårlige veier. Minuset var at guiden var særdeles svak i engelsk, noe som kunne gikk dårlig resultat. Jeg er siste post og han stopper bilen og tar med seg sekken. Akkurat han skal sitte med meg! Har ikke satt oss å tårnet før jeg ser de første rådyrene i en skytegate. Har en rådyrfilm som kommer i neste innlegg.

Ekstranummeret blir spennende men uten at det avløses skudd fra meg. Se 6-7 hjorter som spiser av en rundball og deretter begynner å småstange er imidlertid mer verdt enn å skyte et ikke trofebærende rådyr eller kronvilt. Rådyrene skjønner jeg først da er fredet på området, hmm dette kan bli et problem for dem andre 5 som ikke har guide med. Det går imidlertid bra, eller dvs de ser ingen rådyr.

Vel tilbake møtes vi av han som har booket en trofegalt. Etter sigende skal det være minst 21 cm tenner og prisen er 1000 euro, litt annet enn reklamen sa men men. Vi blir sittende å ta noen øl, og litt kaffe. Det begynner bli prat om vi snart skal få noe mat, og når vi spør får vi vite at trofegalten er skutt og mat blir om 30 minutter – dvs når dem er tilbake.

Galteskyttern kommer og det blir bra stemning. Hvilke tenner, men en særdeles mager gris. Nær to meter lang, men veier under 100 kilo slaktvekt!! Har bare et dårlig mobilbilde, bra bilde kommer. Har nok ført slekten vidre også dette året. Det fortelles om en spennende ansmygning mot et utforingsplass. Dem hørte det var gris på plass, men ikke hvilken. Det var kun galten og på ca 70 meter fikk den første kule. Den løp og to skudd til ble avfyrt før den falt. Nesten fremme ble den skutt i nakken som avslutning. Dette lykkes ihvertfall. Stemningen i gruppen blir høyere, men igjen en tidlig kveld etter inntak av grei hjemmelagd mat.

Tiden frem til nå er brukt til reiser tilbake, først til Finland og nå Norge.

Jeg er fortsatt besviken (beste ordet til å beskrive det) på jaktreisen. Vi var uheldige med været, varmt for første gang på fire uker og dette ga både dårlige jaktvær og veier. Mye vind andre dagen var heller ikke optimalt. Organiseringen var imidlertid helt katastrofal, maten også (unntak lunsjen første dag og middag siste dag) og informasjonen fraværende. Sikkert ting man ikke hadde tenkt på om mer vilt var blitt felt. Inkludert fly betalte vi jo over 2000 euro for dette.

På oppsiden møtte jeg mange hyggelige jaktintresserte mennesker, fra 25-70 år. Mange som ladet selv og flere som bruker betydelig mer penger enn meg på jaktinteressen. Jegerne fra Sverige gav igjen prov på at svensk (og kansje norrlandsdialekten spesielt) er det beste jaktspråket, plukket også opp litt finlandsvenske ord på turen. På det område var turen vellykket, og hadde antall felte vilt vært 3x flere ville sikkert denne oppsummeringen vært enda lengre!!!

Ungarn igjen….. nei, eller jo tror nok det om jaktlysten består. For på veien hjem så jeg det som alle snakker om, «over skyene er himmelen alltid blå».

NB! Vurderte å retusjere bort Finnair-logoen, men den får stå som en advarsel mot våpentransport.