Mitt livs andre forsøk på reinsjakt, startet med bil (450km) – ferge (natta) – bil (850 km) og deretter helikopter (15 min). Da var man kommet midt inn på Hardangervidda på grensen mellom Telemark, Buskerud og Hordaland.
Hytta lå flott ved fjellvann, og hadde både vedovn, gassovn og solcellepanel. Herlig utsikt opp mot fjellet og ikke lenge etter ankomst kom en stor reinflokk over kanten. Flere hundre dyr beitet langs fjellet. Står også en elgokse å beiter i vie buskene. Senere på kvelden prøver jeg fiskestanga og får opp min første blanke fjellørret på ca 400 gram.
Optimismen var topp og turen opp fjellet kl 0530 den 20.8. var lett, tross ca 200 høydemeter.
Vi kom opp der vi så reinene kvelden før, uten at de var der nå. Men vi fant dem helt i kanten på vårt terreng. Der gikk flokken fredelig å beitet. Vi kom nærmere og flokken la seg etter hvert ned, planer ble lagt og en smøg på mens jeg holdt utkikk.
Snart ble det liv i flokken og jeg hører en hund. Flokken deler seg, og en liten gruppe på 20 dyr stikker unna- men 5-600 meter unna meg. Blir ingen forsøk på å smyge på dem – noe jeg angrer litt nå i ettertid. Min jaktkompis kommer nesten innpå den store flokken før den tar av sted til naboterrenget der – han med hunden – får skutt et dyr.
Dagen fortsetter med ny observasjon på neste fjell og igjen blir det observasjonsrolle på meg. Reinene trekker imidlertid tilbake til Buskerud.
Tross manglende uttelling første dagen er jeg meget fornøyd med dagen, og fersk nykokt fjellørret smaker herlig. Ny rekord i å bruke kikkert er nådd!
Dag 2 og igjen starter dagen med turen opp fjellsiden. Vi kommer til utkikkspunktet og deler etter hvert på oss. Jeg går litt tilbake og speider utover dalen. Da kommer midt i alt en rein, ei simle, alene rett mot meg. Ser den først på ca 150 meter, men den går snart ned i en renne. Jeg vurderer retningen og flytter meg 20 meter, måler med avstandsmåler og er klar. Etter litt kommer simla igjen til syne. Litt annet sted enn tenkt og nesten i vinden fra meg!! Den er meget varsom og jeg forventer at den stikker hvilket øyeblikk som helst. Men den fortsetter langs åskammen som ligger parallelt med meg, snart godt kulfang og i kikkerten er jeg godt i bogen. 47 meter målte jeg det til og PANG!!! simla ligger stille på stedet. Min første rein er et faktum og gleden er stor.
Synes simla er ganske stor, særlig er magen stor. Skudd inn forran bog og ut gjennom lever. Trodde ikke den sto såpass skrått men. Det blir utvomming, og flåing på stedet. Skjæring av kort og prøver for CWD tas. Deretter legger vi skrotten mellom noen steiner med jervenduk over. Jakten fortsetter…
Blir ikke mer observasjoner den dagen og den avsluttes med en transport av en halv simle på ryggen ned. Vekta tippes til 29 kilo av meget erfarne reinsjegere og er vel bare å stole på dem.
Dag 3 forløper uten at vi ser noe rein. Har vært nordvest stort sett hele tiden og lite rein igjen i øst. Været er imidlertid fantastisk og nesa blir rød – skyter du dama til Rudolf arver du rødvinsnesa hans!!!
Dag 4 er det tåke, men som snart letter. Vi ser en flokk rein som kommer over en fjellrygg. Det blir observasjonsrolle på meg. Flokken er urolig og halvveis rapporteres det om simle og kalv, som passerer min jaktkamerat. De så ikke jeg!! Flokken forsvinner over horisonten igjen. Min kompis får se reinene når han kommer opp på fjellkammen, men dessverre uten skuddmulighet.
Senere på dagen tar jeg en runde rundt terrenget og finner en fallen kjempe,
og tar en noe bratt vei til hytta. Kveldens måltid består av hjerte og lever. Leveren smakte utrolig godt, jeg var veldig sulten – men vil forsøke viltlever igjen.
Dag 5 starter også med tåke,
men som etter hvert letter og det blir utkikksposter. Det meldes om rein fra vest, da vinden har snudd noe. Vi får i hvert fall regn, men ingen rein.
Dag 6 starter med fantastisk vær, dog litt tåke. Vi håper på rein fra vest, men vinden er ustadig eller fraværende. Blir igjen spaning fra toppene. Tenker snike fra toppen til annen topp. Kommer ned mellom toppene og der kommer midt i alt en reinsbukk rett mot meg. Synker ned til marken og kommunikasjon med kompisen. Jeg får lov å skyte bukken. Av med sekk, inn med patron i kammeret og opp med avstandsmåler.
Bukken kommer ikke rett på som forventet, men dreier ned i renne. Måler med avstandsmåler og over 200 meter til stein. Men hvor ble bukken av??? Der nå halvveis på vei bort fra meg. Sniker meg raskt etter ned i bekk og opp. Måler til 127 meter til bukken. Legger meg ned, finner bukken i kikkerten…. PANG! Bukken setter fart, og jeg skyter en gang til PANG!. Bukken stopper og jeg venter, og spaner etter hvor skuddet har tatt. Ser ingenting og når bukken igjen begynner å gå, delvis mot meg så skyter jeg nok et skudd PANG! og bukken går i bakken.
Vel fremme ser jeg at skuddene har tatt litt langt bak. Blir grisete utvomming. Siste skuddet inn bak bok og ut gjennom fileen. Ikke bra, men ikke noe ettersøk i hvert fall. Geviret er med bast, men den er i ferd med å falle av – og jeg fjerner den før lappen festes på det blodige geviret. Igjen flåing og deretter grovpartering.
Litt mat i magen før lår, nakke, hjerte legges i sekken min og turen går til hytta. 45 minutter seinere og etter observasjon av hare er jeg ved hytta. En god treningsøkt. Låra veier 10 kilo hver og vekten anslås derfor til 60 kg. Tur opp igjen og hente boger og hode, en lettere bør.
Klokken er fortsatt ikke så mye og derfor blir det ny tur opp på fjellet. Litt for hurtig takt med tanke på bæringen, derfor er det en sliten JaktAsle som etter et par timer igjen returnerer mot hytta. Siste kvelden i hytta, i morgen er det jakt før avreise.
Siste dagen starter litt trådt, men vi er snart i fjellet. Der får vi etter hvert syn på en liten flokk på 30+ dyr. Klokken er imidlertid vår verste fiende og ansmygningen blir derfor for risikofylt. Flokken får vind og stikker tilbake der den kom fra.
Hytta ryddes, vaskes og helikopteret kommer på avtalt tidspunkt med tre nye jegere. Vel hjemme i Finland får Conan undersøke bukkegeviret.
